Norsk Gardsost har levert sine innspill til jordbruksforhandlingene. Innspillene tar for seg behovet for fagkompetanse i form av rådgiver og fagskole, like rammebetingelser for melkegeit og melkesau, like kvotetak for ku og geitebruk, økt setertilskudd, øke den offentlige innkjøpsgrensen, at det settes ned en gruppe som skal se på prisutjevningsordningen og frakttilskudd for produsenteide lokalmatnettverk. 

Nedenfor kan du lese hele innspillet:

1. Styrking av kompetansetilbud for melkeforedling må på plass

Hele fagmiljøet tilknyttet Norske gards- og handverksysteri er i mangel på fagpersoner både for rådgiving og utdanning. Vi mener dette er det største hinderet for videre vekst i bransjen.

Fagrådgiver

I regjeringens «Oppskrift for mer lokalmat og lokal drikke» legges det til grunn at det er behov for både at de eksisterende lokalmatprodusentene skal vokse og at det er behov for økt mobilisering av nye produsenter over hele landet. 

For Norsk Gardsost er målet en sunn og vekstkraftig og kvalitetsstyrt næring innen håndverksmessig osteproduksjon. Ved mål om økt vekst er det behov for økonomisk støtte for å sikre god nok kompetanse til både nye og etablerte håndverksysterier. 

Norsk Gardsost bør derfor få økt driftstøtte for å få på plass en ystefaglig rådgiver dedikert til norske gårds- og håndverksystere. Norsk Gardsost er den institusjonen som er best rusta til å organisere dedikerte rådgivere for bransjen da vi har god kontakt med produsentene, vi vet hvor skoen trykker, og kan sørge for at informasjon og kompetanse blir spredd til hele landet, i tett samarbeid med kompetansenettverkene og fagmiljøet på NMBU.

Vi fremmer derfor forslag om å få bevilget 1 mill kroner per år over 3 år, for å ansette en fagrådgiver tilknyttet Norsk Gardsost. Fagrådgiveren skal skal bidra inn i undervisning, forskning, kurs og kompetansetiltak i hele landet. Ordningen foreslås å evalueres etter 3 år.

Fagskole

Både for nye og ikke minst de ysteriene som ønsker å vokse er det sterkt behov for fagkunnskap innen ysting. Derfor ble det i 2022 opprettet et nasjonalt studietilbud på Fagskolen Vestland i «Handverksysting – verdiskaping i melkeforedling». Det har vært et pågående arbeid over 8 år for å få dette på plass, med Norsk Gardsost som en av initiativtagerne. I samarbeid med Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) og Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF) avd. Trondheim ble første kull igangsatt i 2022. Dette er et nett- og samlingsbasert årsstudium over 2 år, som tilfører næringen kompetanse, men som også tilfører nødvendig kompetanse til fagrådgivere. Studiet er populært blant ysteriene i Norge med fulltegnet kull både i 2022 og 2023, men fagskolen sliter med finansieringen, og derfor ble det ikke gjennomført i 2024. Det er ventelister for opptak, og søkere fra hele landet, men det ble altså ikke finansiert. Det vil med all sannsynlighet blir opptak i 2025, men støtte må innhentes underveis i studiet.

For å sikre fagskoletilbudet er det viktig at dette blir sikret nasjonal støtte for drift. Det er behov for 2 mill kroner utover dagens tilskudd til fylkeskommunene, for å kunne gjennomføre tilbudet hvert år.

2. Beholde tilskudd til Norsk Gardsost over LUF

Norsk Gardsost er en landsdekkende fagorganisasjon for norske håndverksysterier og gårdsmeierier. Med sin kunnskapsformidling har vi vært med på å løfte både kvaliteten og kunnskapen om norsk lokalforedla ost og andre melkeprodukter. Det har den siste tida vært stor vekst i antall og produksjon på gårdsysteri, og det er et sterkt økende behov for kompetanse.

Norsk Gardsost er svært takknemlig for at organisasjonen har fått ekstra finansiering for aktiviteten under potten Landbrukets utviklingsfond. Denne støtten er svært viktig for at Norsk Gardsost skal kunne opprettholde aktivitetsnivået, kunne bidra med egenkapital inn i samarbeidsprosjekter og sørge for at nye bedrifter får tilstrekkelig og rett veiledning når de går inn i bransjen. For oss hadde det beste vært å få økt overføring gjennom organisasjonsstøtten, da denne i dag er svært lav sammenlignet med tilsvarende organisasjoner. Dette jobber vi for overfor LMD. Så lenge dette ikke er på plass, er denne posten over LUF svært viktig for oss.

Vi som organisasjon jobber effektivt. Vi fanger opp behov for kunnskap hos produsentene, og sørger for best mulig kunnskapsoverføring fra fagrådgivere og produsentene imellom. Vi samarbeider godt med andre organisasjoner, og følger opp støtteapparatet slik at kurs og kompetansetilbud blir best mulig. 

Vi håper faglagene er positive til at disse midlene opprettholdes.

3. Like rammebetingelser for melkegeit og melkesau

Vi ønsker like rammebetingelser for melkesau som for melkegeit. Blant annet er det ikke driftstilskudd for melkesau i dag (det bør ikke være mulig å hente ut doble tilskudd på sau og geit, men at disse telles i en felles pott). Det finnes allerede et system for registrering av videreforedlet melk til landbruksdirektoratet på ku og geit og derfor vil man relativt enkelt kunne bruke samme system for melk fra sau. Et slikt tilskudd vil kunne stimulere til vekst i melkesau, og et økt produktmangfold. Økt mengde melkesau gjør at vi kan tilby norske landbruksprodukter som kun finnes importert i dag.

4. Offentlig innkjøpsgrense må økes til 300 000,-

Jmf Oppskrift for økt lokalmat og lokal drikke lansert av LMD i januar, skal den offentlige innkjøpsgrensen utenfor reglementet øke fra 100 000,- til 300 000,-. Dette støtter Norsk Gardsost. Vi mener dog det offentlige må bli målt på prosent de kjøper inn av lokalmat. Det må være opplæring til innkjøperne om at de faktisk SKAL kjøpe inn lokalmat. Det kan gjøre mye for små produsenter. Det viktigste bidraget det offentlige kan bidra med til å øke inntjening og skape mangfold i lokalmat – Norge er å kjøpe produktene.  Mange opplever ikke å ha denne muligheten siden anbudene er såpass styrende.  Det å heve grensen til 300 000 (eller hvorfor ikke 500 000,-) ville bidratt veldig positivt for alle ysterier.

5. Prisutjevningsordningen

Grensa på 500 000 liter foredlet mjølk for å bli med i prisutjamningsordninga utelukker alle gårdsysterier fra å få ta del i ordninga. Innen Prisutjamningsordninga er det egne støtteordninger for meierier utenom Tine som foredler over 500.000 liter mjølk pr år (konkurransefremmende tiltak). De store privateide aktørene henter ut støtte i hundremillionersklassen fra disse ordningene, mens alle gårdsysterier er utelukket fra ordninga pga grensa på 500.000 liter. Gårdsysteriene har et helt annet kostnadsnivå og  langt større behov for en slik støtte enn de store aktørene. For å skape lønnsomhet og vekst innen lokalmat må det derfor innføres en egen støtteordning for mindre ysterier med støtte på minst samme nivå som støtten til de store.

Dersom ein ynskjer auka lokal produksjon av meieriprodukt som kjem inn under kategorien flytande produkt i PU bør ein vurdere om grensa på 200 000 liter er for låg for å utløyse PU.

Norsk Gardsost foreslår at det settes ned en gruppe som skal se på prisutjevningsordningen mtp at gårdsystere kan bli styrket gjennom denne ordningen.

6. Frakttilskudd for produsenteide lokalmatnettverk

Gjennom utviklingsprogrammet – landbruks- og reinriftsbasert vekst og verdiskaping har det blitt brukt mye penger på oppstart av lokalmatnettverk, med blandede resultater. De produsenteide samvirkegrossistene (f. eks Gudbrandsdalsmat) strever på grunn av høye fraktkostnader og for små volum. Lokalmatprodusenter opplever det enkelt å knytte seg til private grossistfirma, og  samvirkegrossistene taper ofte i konkurransen. Norsk Gardsost mener det er viktig at lokalmatprodusenter har alternativ logistikk og grossister, slik at de største aktørene ikke får for mye styring over markedet. Å innføre et frakttilskudd for de produsenteide samvirkegrossistene kan være et virkemiddel for å sikre konkurransen.

Lokalmat utgjør alltid mindre volum per forsendelse enn volumprodukt fra industrien, og fraktkostnadene blir da vesentlig høyere pr kg. Et frakttilskudd på f eks 50 % av kostnadene for lokalmatnettverk vil gi et incitament til etablerte produsenter til å bli med i fellesskapet og derved legge grunnlaget for økonomisk drivverdige lokalmatsammenslutninger.

7. Økt setertilskudd

Vi støtter innspillene fra Norsk Seterkultur. Seterdrift er på UNESCO-lista over immatriell kulturarv og tilskudd til seterdrift er derfor avgjørende for å ivareta denne kulturen som vi er så stolte av.

8. Like kvotetak for ku og geitebruk

Det er stor forskjell på kvotetak mellom ku -og geitmelk bruk. Det betyr at våre medlemmer med geiter som ønsker å utvide, ikke kan modernisere eller bygge større fjøs. I Nord- Norge er geitmelkbesetninger generelt litt større med store utmarkressurser. Et eksempel: Sammen med NLR tegner Lofoten Gårdsysteri pilotfjøs der det er plass til både melk og kjekjøtt produksjon. Tradisjonelt tegner og utvikler Tine geitmelk fjøs til bare melkproduksjon.  Det planlegges at fjøset bygges på gården som et besøkssenter. De ønsker å øke osteproduksjonen og mener at dette totalt sett hindrer utvikling av geitebesetninger sammenlignet med ku. NG foreslår å øke kvotetaket til geitmelkproduksjon til 450 000 liter melk.